-
1 positive
'pozətiv 1. adjective1) (meaning or saying `yes': a positive answer; They tested the water for the bacteria and the result was positive (= the bacteria were present).) bekreftende, positiv2) (definite; leaving no doubt: positive proof.) bestemt, uten tvil3) (certain or sure: I'm positive he's right.) sikker4) (complete or absolute: His work is a positive disgrace.) rein, komplett5) (optimistic and prepared to make plans for the future: Take a more positive attitude to life.) optimistisk6) (not showing any comparison; not comparative or superlative.) grunnforms-, positiv7) ((of a number etc) greater than zero.) positiv8) (having fewer electrons than normal: In an electrical circuit, electrons flow to the positive terminal.) positiv2. noun1) (a photographic print, made from a negative, in which light and dark are as normal.) positiv2) ((an adjective or adverb of) the positive (not comparative or superlative) degree.) grunnform, positiv•- positivelypositivIsubst. \/ˈpɒzətɪv\/1) noe positivt, det positive2) ( grammatikk) positiv3) virkelighet, realitet4) ( elektronikk) anode, positiv elektrode, positiv pol5) ( fotografering) positiv, positivt bilde, positivt avtrykkIIadj. \/ˈpɒzətɪv\/1) ( også vitenskapelig) positiv2) ( om kritikk e.l.) konstruktiv, positiv3) uttrykkelig, klar, sikker, bestemt, absolutt, direkte, avgjørende• her refusal was positive, and not negotiablehennes avslag var absolutt, og ikke gjenstand for forhandling4) virkelig, reell, faktisk, sikker, empirisk5) sikker6) bekreftende, bejaende7) (helt) sikker, overbevist, påståelig (nedsettende)8) (elektrisitet, magnetisme) pluss-, positiv9) ( hverdagslig) sann, virkelig, direkte, fullkommen, komplett• it has been a positive pleasure to be here!• she is a positive fool!10) ( spesielt filosofi) praktisk, ikke metafysisk11) ( matematikk) positiv, større enn null13) (grammatikk, grunnform av adjektiv og adverb) positivbe positive of være sikker på, være overbevist ombe positive that være sikker på at, påstå bestemt at -
2 bestemt
определённый, назна́ченный* * *certain, for certain, definite, definitely, determined, emphatic, emphatically, given, particular, set, strong-minded* * *I. adj( fast, uforanderlig) fixed ( fx price, salary);( absolut) decided ( fx opponent of Socialism);( energisk, viljestærk) determined, firm ( fx tone of voice);( utvetydig) definite ( fx promise);( særlig) particular ( fx in this particular case; for a particular purpose), specific;( vis) certain ( fx on certain days; when you see it in a certain light);( aftalt) fixed,F appointed;(gram.) definite ( fx the definite article);[ være bestemt af] be determined by,(dvs betinget af) be conditioned by ( fx people's views aredetermined (el. conditioned) by their surroundings);[ et bestemt afslag] a flat refusal;[ med bestemte mellemrum] at fixed (el. regular) intervals;[ en bestemt protest] a determined (el. an energetic) protest;(dvs have besluttet at) be determined to;[ på det bestemteste] categorically;[ bestemt til] intended for,( af skæbnen) destined for;( af skæbnen) destined to;(se også hensigt, II. nærmere).II. adv( sikkert) certainly ( fx I certainly won't do that), for certain ( fxI know for certain that he is here);( energisk, eftertrykkelig) firmly;[ forlange bestemt] insist on;[ han nægtede bestemt at] he flatly refused to;[ optræde bestemt] be firm;[ jeg kan ikke sige det bestemt] I cannot say for certain;[ jeg tror bestemt at] I am almost certain that. -
3 find
1. past tense, past participle - found; verb1) (to come upon or meet with accidentally or after searching: Look what I've found!) finne, oppdage2) (to discover: I found that I couldn't do the work.) finne ut, oppdage3) (to consider; to think (something) to be: I found the British weather very cold.) finne (ut), synes2. noun(something found, especially something of value or interest: That old book is quite a find!) funn- find outfinne--------funn--------synesIsubst. \/faɪnd\/1) funn, oppdagelse2) utdrivning av rev i jaktfast bind, fast find se ➢ bind, 1sure find sikker oppdagelse, sikkert funn (spesielt der det finnes rev)• where there are lots of salmon, it's a sure find for grizzly bearsII1) finne, treffe på, støte på• you will find people who...det finnes folk som...2) tenke ut, utlede3) søke, ta rede på, oppnå, få tak i, skaffe, oppdrive• did you ever find that pen you lost?4) nå, treffe, ramme5) anse, anse for, mene, synes, innse, merke6) ( juridisk) dømme, beslutte, legge til grunn7) skaffe, anskaffe, holde, utstyre med• did you find him what he wanted?8) befinne seg, være, oppdage at man er• when I woke up, I found myself aloneda jeg våknet, var jeg alene9) kjenne seg, føle seg• how do you find yourself?10) finne sin rette plass, finne seg selvall found kost og losji inkludert (i lønn)be found finnes, treffes på, forekommefind against kjenne skyldigfind for frifinne, frikjennefind guilty kjenne skyldigfind not guilty ( også) frikjennefind oneself havne i, være i føle seg, være klare seg selv, holde seg selv finne seg selv, realisere seg selvfind oneself in something holde seg selv med noefind oneself landed havne i knipe, komme i uførefind one's way lete seg frem, finne veien• can you find your way home alone?find out oppdage få rede på, lete opp, få tak ivær så snill og finn ut når konserten begynner løse, finne ut, oppklaretenke ut, finne på oppdage, gripe noen ifind somebody in (with) something skaffe noen noe, holde noen med noefind somebody out gjennomskue noenfind the courage to samle mot til, vågefind way to do something finne en utvei til å gjøre noewell found velutstyrt -
4 certainty
plural - certainties; noun1) (something which cannot be doubted: It's a certainty that he will win.) sikkerhet, visshet2) (freedom from doubt: Is there any certainty of success?) sikkerhet, visshetsubst. \/ˈsɜːt(ə)ntɪ\/sikkerhet, visshet• I can't say with any certainty where...jeg kan ikke med sikkerhet si hvor...bet on a certainty vedde på noe sikkert, holde på en sikker vinnera certainty noe sikkert, noe opplagt, noe selvskrevetfor a certainty med sikkerhetit is a moral certainty det er så godt som sikkert -
5 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
6 say
sei 1. 3rd person singular present tense - says; verb1) (to speak or utter: What did you say?; She said `Yes'.) si, erklære, uttrykke2) (to tell, state or declare: She said how she had enjoyed meeting me; She is said to be very beautiful.) si, uttale; sies3) (to repeat: The child says her prayers every night.) si fram, be4) (to guess or estimate: I can't say when he'll return.) si, anslå, tippe2. noun(the right or opportunity to state one's opinion: I haven't had my say yet; We have no say in the decision.) ha noe å si; si sin mening- saying- have
- I wouldn't say no to
- let's say
- say
- say the word
- that is to saybefale--------siIsubst. \/seɪ\/utsagn, replikk, ordhave a say ha noe man skulle ha sagthave one's say eller say one's say si sin mening, si hva man har på hjertet, synge uthave the last say ha siste ord i sakenhear say høre (at det sies), høre rykte omII1) si sin mening• well said!2) forklare, påstå, erklære, oppgi3) si sin mening, mene, synes4) si, vite5) stå• what does the letter say?6) uttale, si• how do you say that in Norwegian?7) lese, be8) ( om anslag) omtrent, sånn cirka, la oss si• a few of them, say a dozen, agreednoen få av dem, la oss si et dusin, var enige• he is, say, fifty9) si meg, hør her• say, do you want one of these?hør her, vil du ha en av disse?10) (amer., i utrop) det får en si!, maken!, nei men!• say, that's a pretty dress!all said and done eller when\/after all is said and done når alt kommer til alt, til sjuende og sistbe free to say innrømmeeasier said than done eller sooner said than done lettere sagt enn gjortgo without saying si seg selv, være selvsagtI'll say! det skal være sikkert og visst! jammen, sannelig, gjett om• I'll say she was furious!I say sier du det?, det kan du ikke mene! ( gammeldags) hør nå her, si meg• I say, have you ever seen this animal before?si meg, har du noen gang sett dette dyret før?(gammeldags, noe overraskende eller gledelig) jammen!, nei men!, det får en si!, sannelig!no saying ikke godt å sino sooner said than done som sagt, så gjortnothing to say ikke noe å si, ikke noe å snakke omnot to say for ikke å si• he is chubby, not to say fathan er lubben, for ikke å si fetegentlig ikkesay about\/of si angående\/omsay against tale imotsay a good word for someone\/something legge inn et godt ord for noe\/noensay for oneself si til sitt forsvar• have you nothing to say for yourself?være stille, være ordknappsaying and doing are (two) different things eller saying is one thing and doing is another det er lettere sagt enn gjortsaying that eller so saying med disse ord(ene)say one's prayers be, lese sine bønner be aftenbønnsay over lese opp fra hukommelsen, si utenatsay something again si noe igjen, gjenta noe skrive opp noe• you can say that again!say something for tale for, tale til fordel forsi noe til fordel forsays who? ( slang) hvem sier det?, hvem har sagt det?say the word si ifra• you only have to say the word!say to si tilsay to oneself si til seg selvsay when! (hverdagslig, ved servering av mat eller drikke) si stoppsomething to say en høne å plukkeso saying med disse ordto say nothing of for ikke å snakke omto say the least i det minste, mildt sagtthat is to say det vil si, dvs., nemligyou said it! (amer.) nettopp!, der sa du det!, nemlig! -
7 all
o:l 1. adjective, pronoun1) (the whole (of): He ate all the cake; He has spent all of his money.) all, hel2) (every one (of a group) when taken together: They were all present; All men are equal.) alle, enhver2. adverb1) (entirely: all alone; dressed all in white.) helt2) ((with the) much; even: Your low pay is all the more reason to find a new job; I feel all the better for a shower.) desto (mer), så mye•- all-out
- all-round
- all-rounder
- all-terrain vehicle
- all along
- all at once
- all in
- all in all
- all over
- all right
- in allaldeles--------alle--------alt--------fullstendig--------ganske--------hel--------heltIsubst. \/ɔːl\/1) alt sammen, alt, det hele2) helhetall and sundry se ➢ sundrygive one's all gi alt en harwhen (after) all is said and done se ➢ say, 2IIadj. \/ɔːl\/1) all, alt, alle, alt sammenalle\/alt på en gang• is that all?verre er det ikke\/det er det hele2) hele3) hel-• all woodall but alle\/alt utenom nesten, bortimot, så godt somall in all alt i alt, i alt i det hele tattat all i det hele tatt, overhodet• did you speak at all?for all that tross alt, likevelin all alt i alt, alt tatt i betraktning, i altnot at all ( som svar på takk eller unnskyldning) for all del, ingen årsak, ikke noe å takke forof all av all\/altthree all tre likeIIIadv. \/ɔːl\/1) aldeles, helt og holdenthun har gjort kunstner av seg \/ hun er kunstner helt og holdent2) bare, utelukkende, lutter3) ( etter et siffer) på hver4) ( gammeldags) akkuratabove all først og fremstafter all når alt kommer til alt allikevelall aboard! alle mann om bord!all about på alle sider, rundt omkringall alone eller all by oneself helt aleneall along ( som preposisjon) hele hele tidenall at once plutseligall but nestenall in ( hverdagslig) helt utslitt, helt ferdigall in all når alt kommer til altall kinds\/sorts of all slagsall of fullt, heleall of a sudden plutseligall out for fullt, energisk, med full fartall over ( som preposisjon) over det hele, over althelt slutt, over, uteoverstrømmendeall right(!) all right, i orden, OKhelt sikkert, ja visstall right!, ja vel!• all right, I'll be there!ja vel, da kommer jeg!all round\/around til alle, av allefullstendig, heltall's well that ends well når enden er god er allting godtall that... spesielt..., særlig...all the better\/more\/worse desto bedre\/mer\/verre, enda bedre\/mer\/verreall there ( hverdagslig) våken, kvikk, klok, skarpall the same i alle fall, uansettdet sammeall told til sammenall to soon altfor tidligall up alt inkludert, til sammenall upset helt fra segall very well greit nokdet kan du si \/ det er lett for deg å sibe all for something være helt stemt for noefor all... til tross for..., selv om...• for all his smiles and charm, I don't like him muchtil tross for at han er blid og sjarmerende, liker jeg ham ikke noe særligfor good and all for alltidgo all out gå hele veien, gjøre alt man kan -
8 sikker
certain, infallible, safe, secure, sure, unerring* * *adj( forvisset) sure,( helt sikker, F) positive ( på at that);( utvivlsom) sure ( fx sign, method), certain ( fx knowledge; it is certain that he is not coming; so much is certain: he is not coming; victory seemed certain),( stærkere, F) positive ( fx proof);( sikret, i sikkerhed, som kan holde el. bære) safe ( fx my money is safe; at last we are safe; keep it in a safe place; a safe investment; is the ice safe?);( med henblik på fremtiden, tryg) secure ( fx future, job; at last we can feel secure; a secure investment; is your money secure there?);( pålidelig) safe ( fx driver), reliable ( fx source),F unerring ( fx instinct, judgment, taste);(som ikke ryster el. vakler) steady ( fx hand, supporter);( dygtig) competent;( selvsikker) (self-)confident, self-assured,(ofte let neds) sure of oneself,(neds) cocksure;[ have et sikkert blik for] have an unerring eye for;[ for at være på den sikre side] to be on the safe side;(dvs vil sikkert vinde) he is a sure winner, he is sure to win,T he is a dead cert;(dvs har vundet sikkert) he is a clear winner;[ det er både sikkert og vist] that is absolutely certain;(se også forvaring, I. kilde, overbevisning);[ med præp:][ sikker for (el. imod)] safe from, secure from;( stærkere) immune from (el. against) ( fx attack, persecution);[ være sikker i noget] be well up in something, master something;[ sikker i sin sag] sure of what one is saying, certain that one is right;( stole på en) rely (el. depend) on somebody;(dvs sejrssikker) be sure (, stærkere: confident) that one will win(el. of winning);[ jeg er sikker på at] I am sure (el. certain el. confident) that ( fx he will come);( lidt mere usikkert) I dare say that ( fx he will come);[ stå tidligt op for at være sikker på at komme til tiden] get up early to be sure (el. certain) of getting there in time;[ jeg er ikke sikker på at] I am not sure (el. certain) that;[ det er jeg nu ikke så sikker på] I don't know about that;[ det skal du nu ikke være så sikker på] don't be too sure;[ jeg er ikke sikker på om] I am not sure (el. certain) if (el. whether);[ sikker på benene] steady on one's legs;[ være sikker på hånden] have a steady hand;[ sikker på sig selv] sure of oneself, self-confident. -
9 likely
1) (probable: the likely result; It's likely that she'll succeed.) sannsynlig, rimelig2) (looking etc as if it might be good, useful, suitable etc: a likely spot for a picnic; She's the most likely person for the job.) velegnet, passenderimelig--------sannsynlig--------sannsynligvisIadj. \/ˈlaɪklɪ\/1) sannsynlig, trolig, antakelig, rimelig• what is the likeliest time to find him at home?• when is he likely to be at home?2) passende, egnet3) tenkelig, lovende4) (dialekt, amer.) tiltalendelikely for passende forlikely to egnet tilnot bloody likely! ( vulgært) i helvete heller!, nei så søren!, ikke faen!not likely! ( hverdagslig) særlig!, og det tror du!that's a likely story! ( spøkefullt) og den tror du jeg går på? \/ den må du lenger ut på landet medIIadv. \/ˈlaɪklɪ\/høyst sannsynlig, sannsynligvis, trolig, antakelig, etter all sannsynlighetas likely as not etter all sannsynlighet, antakelig, formodentligvery likely høyst sannsynlig -
10 touch
1. verb1) (to be in, come into, or make, contact with something else: Their shoulders touched; He touched the water with his foot.) berøre, røre (ved), ta på2) (to feel (lightly) with the hand: He touched her cheek.) røre (ved), berøre3) (to affect the feelings of; to make (someone) feel pity, sympathy etc: I was touched by her generosity.) røre4) (to be concerned with; to have anything to do with: I wouldn't touch a job like that.) røre, ha med å gjøre2. noun1) (an act or sensation of touching: I felt a touch on my shoulder.) berøring, anstrøk2) ((often with the) one of the five senses, the sense by which we feel things: the sense of touch; The stone felt cold to the touch.) berøringssans3) (a mark or stroke etc to improve the appearance of something: The painting still needs a few finishing touches.) strøk, siste finpuss4) (skill or style: He hasn't lost his touch as a writer.) grep, håndlag5) ((in football) the ground outside the edges of the pitch (which are marked out with touchlines): He kicked the ball into touch.) utenfor banen•- touching- touchingly
- touchy
- touchily
- touchiness
- touch screen
- in touch with
- in touch
- lose touch with
- lose touch
- out of touch with
- out of touch
- a touch
- touch down
- touch off
- touch up
- touch woodberøringIsubst. \/tʌtʃ\/1) berøring, streifing, lett støt, lett slag2) forbindelse, kontakt, føling3) berøringssansdet føles kaldt \/ det er kaldt å ta på4) ( kunst) penselstrøk, pennestrøk5) ( overført) (karakteristisk) drag, (typisk) trekk, moment, detalj6) anelse, anstrøk, antydning, drag, skjær, spor, snev, tanke, smule, glimt, streif, stenk, snert7) (om maskinskriving, musikk e.l.) anslag, måte å slå an på8) ( musikk) (finger)grep9) ( om piano e.l.) anslag10) ( også overført) grep, hånd, håndlag, manér, stil13) ( også overført) sisten17) ( om gull eller sølv) prøving av lødighet18) ( om gull eller sølv) kontrollmerke (som garanti for ekthet), prøvemerke19) ( hverdagslig) kostnad, pengebeløp• the dinner was a £50 touch20) (amer., slang) lån21) (amer., slang) forklaring: forsøk på å bomme penger22) (amer., slang) tyveri23) (amer., slang) bestikkelse24) (amer., slang) lyssky forretninga near\/close touch nære på, på hengende håretat a touch ved den minste berøringbe in touch of eller be within touch of være innen rekkevidde avbe in touch with eller keep in touch with ha føling med, være i kontakt med, ha forbindelse med la høre fra segbe out of touch with eller keep out of touch with ikke ha kontakt med, ikke ha forbindelse med, stå utenforcut up touches (amer.) snakke sammen (spesielt om gamle dager), utveksle gamle minnerget a touch of the sun få lett solstikkget in touch with eller get into touch with få kontakt med, sette seg i forbindelse medgive a touch to røre ved, streife vedgive the finishing touch legge siste hånd på verkethave a light touch være lett på håndenkeep touch with holde kontakten med, være i stadig kontakt medlose touch with miste kontakten med, miste forbindelsen medput in touch with føre sammen med, sette i forbindelse medput to the touch prøve, undersøke (verdi e.l.) ( overført) sette på prøvewin by a touch vinne knapt, vinne hårfintIIverb \/tʌtʃ\/1) berøre, ta på, streife, røre ved, komme borti, kjenne på, røre• I never touched him!2) ( overført) berøre, streife, røre ved, komme inn på3) ( musikk) slå an4) grense til, støte sammen, ligge inntil, berøre hverandre, grense (opp) til hverandre, tangere hverandre5) nå, nå frem til, nå opp til, stige til, synke til, komme opp i, være oppe i• he touches £20,000 a year6) ( overført) måle seg med, komme opp på siden av, komme på høyde med7) smake, røre8) ( overført) bevege, røre (dypt), berøre, gjøre et dypt inntrykk på, gripe9) ha noe å gjøre med, ha befatning med11) angripe, skade lett12) såre lett, skade lett13) såre, krenke, støte14) (i nektende setn.) ta på, bite på15) skissere, markere (med lett strek), trekke opp (en kontur e.l.) -
11 dare
deə 1. negative short form - daren't; verb1) (to be brave enough (to do something): I daren't go; I don't dare (to) go; He wouldn't dare do a thing like that; Don't you dare say such a thing again!) tore, våge2) (to challenge: I dare you to do it.) utfordre, egge2. noun(a challenge: He went into the lion's cage for a dare.) utfordring- daring3. noun(boldness: We admired his daring.) dristighet4. adjectivea dare-devil motorcyclist.) dumdristigvågeIsubst. \/deə\/1) utfordring2) dristighet, vågemotII1) våge, tore• he dare not come \/ he doesn't dare (to) come• he didn't dare (to) come \/ he dared not come2) våge (seg på), våge å påta seg• (just) you dare!3) trosse4) utfordreI dare say ( ofte spøkefullt) kanskje det sikkert, sannsynligvis, nokdet kan vel hende, jeg skulle tro• I dare say he's right, but my gut feeling says he isn'tdet kan vel hende han har rett, men magefølelsen min sier at han ikke har det -
12 honestly
1) (in an honest way: He gained his wealth honestly.) på ærlig/redelig vis2) (used to stress the truth of what a person is saying: Honestly, that's exactly what he said; I honestly don't think it's possible.) ærlig/oppriktig taltadv. \/ˈɒnɪstlɪ\/1) rettskaffent, hederlig2) redelig, realt, oppriktig3) ærlig, på ærlig vis4) hånden på hjertet, oppriktig talt, ærlig talt, faktisk, æresord, tro du meg, helt sikkert• that's all I have, honestlydet er alt jeg har, hånden på hjertet• honestly, I don't know• that's what happened, honestlydet var det som skjedde, æresordhonestly! ærlig talt!, oppriktig talt!• honestly! what a silly thing to say! -
13 bound
past tense, past participle; = bindbyks--------grenseIsubst. \/baʊnd\/hopp, sprang, sprettat one\/a bound i ett sprang på en gang, med ettIIsubst. \/baʊnd\/1) (også overført, ofte flertall) grense, ramme2) ( matematikk) begrensning, grensebeat the bounds skritte\/gå opp en grensebreak bounds forlate tillatt område, gå utenfor tillatt områdekeep something within bounds begrense noe, holde noe innen visse grenserkeep within bounds holde måte, begrense segout of\/beyond all bounds bortenfor alle grenser, grenseløst, uten grenserout of bounds ( spesielt skolevesen eller militærvesen) (på) forbudt områdeset\/put bounds to sette en grense forIIIverb \/baʊnd\/sprette, springe, hoppe (med lange sprang)IVverb \/baʊnd\/1) begrense, avgrense, sette grense for2) utgjøre grense forbe bounded by grense tilVverb \/baʊnd\/pret. av ➢ bind, 2VIadj. \/baʊnd\/1) bundet, innbundet2) bundet, forpliktet3) med kurs, på veibound for på vei til, med kurs for• where are you bound for?bound up in opptatt avbe bound up with være nær forbundet\/forent med henge\/høre sammen medbe bound to være nødt til å, være tvunget til åhan er nødt til å gjøre det \/ han må (nødvendigvis) gjøre dethan er nødt til å vinne \/ han kommer sikkert til å vinnehomeward bound på hjemvei, på veien hjemI'll be bound ( hverdagslig) det lover jeg, det kan du banne på(as) in duty bound pliktskyldigstbe in duty bound to være forpliktet til -
14 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
15 sure
ʃuə 1. adjective1) ((negative unsure) having no doubt; certain: I'm sure that I gave him the book; I'm not sure where she lives / what her address is; `There's a bus at two o'clock.' `Are you quite sure?'; I thought the idea was good, but now I'm not so sure; I'll help you - you can be sure of that!) sikker, viss2) (unlikely to fail (to do or get something): He's sure to win; You're sure of a good dinner if you stay at that hotel.) sikker/viss på3) (reliable or trustworthy: a sure way to cure hiccups; a safe, sure method; a sure aim with a rifle.) sikker, som ikke kan slå feil2. adverb((especially American) certainly; of course: Sure I'll help you!; `Would you like to come?' `Sure!') javisst!; selvfølgelig!- surely- sureness
- sure-footed
- as sure as
- be sure to
- be/feel sure of oneself
- for sure
- make sure
- sure enoughsikker--------tilforlatelig--------trygg--------vissIadj. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/1) sikker, overbevist, viss2) sikker, påliteligmed sikre\/faste skrittbe sure of foot være stø på fotenbe\/feel sure of oneself være selvsikkerbe\/feel sure of\/about something være sikker på noe, være overbevist om noe, stole på noebe sure to eller be sure you husk på å, sørg for å• be sure to do it!for sure (helt) sikkertmake sure of something overbevise seg om noe, forvisse seg om noe, forsikre seg om noemake sure that sørge for at, kontrollere atsure thing! (amer.)( hverdagslig) ja visst!, naturligvis!, absolutt!to be sure naturligvis, sannelig, helt riktig• so it is, to be sureslik er det, helt riktigriktignok, nok• to be sure he is clever, but...han er nok flink, men...IIadv. \/ʃʊə\/, \/ʃɔː\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) sikkert2) sannelig, virkeligas sure as så sikkert somas sure as eggs is\/are eggs se ➢ eggas sure as fate se ➢ fatesure! ja visst!, naturligvis!, absolutt!sure enough ganske riktig• sure enough, there he wasganske riktig, der var han -
16 bet
bet 1. past tense, past participles - bet, betted; verb((often with on) to gamble (usually with money) eg on a racehorse: I'm betting on that horse.) vedde, satse (penger), spille på2. noun1) (an act of betting: I won my bet.) veddemål2) (a sum of money betted: Place your bets.) innsatsen i veddemål•- take a bet
- you betvedde--------veddemålIsubst. \/bet\/1) veddemål2) ( penger e.l. satset i veddemål) innsats3) alternativ, mulighet, sjansemake a bet eller lay a bet veddeplay or pay bet ( hesteveddeløp) innsats (som gjelder enten hesten løper eller ikke)IIvedde, inngå et veddemålbet on vedde på, satse påI bet ( hverdagslig) jeg er sikker påyou bet ( hverdagslig) vær du sikker, det kan du skrive opp• you bet we will! -
17 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
18 most
məust 1. superlative of many, much (often with the) - adjective1) ((the) greatest number or quantity of: Which of the students has read the most books?; Reading is what gives me most enjoyment.) flest, mest2) (the majority or greater part of: Most children like playing games; Most modern music is difficult to understand.) de fleste, mesteparten av, det meste2. adverb1) (used to form the superlative of many adjectives and adverbs, especially those of more than two syllables: Of all the women I know, she's the most beautiful; the most delicious cake I've ever tasted; We see her mother or father sometimes, but we see her grandmother most frequently.) mest2) (to the greatest degree or extent: They like sweets and biscuits but they like ice-cream most of all.) mest3) (very or extremely: I'm most grateful to you for everything you've done; a most annoying child.) meget, svært4) ((American) almost: Most everyone I know has read that book.) nesten3. pronoun1) (the greatest number or quantity: I ate two cakes, but Mary ate more, and John ate (the) most.) flest, mest2) (the greatest part; the majority: He'll be at home for most of the day; Most of these students speak English; Everyone is leaving - most have gone already.) mesteparten av, de fleste•- mostly- at the most
- at most
- for the most part
- make the most of something
- make the most offlest--------nestenIadv. \/məʊst\/1) mest2) ( danner superlativ) mest3) høyst, i høy grad, meget, svært, særs, særdeles, ytterst4) (amer., dialekt) nestenmost certainly (ja) absolutt, javisst, helt sikkertmost of all aller mest, mest av altIIdeterm. \/məʊst\/mest, flest, det meste, de flestejeg har mange bøker, men han har flestha mest\/flest pengerdet meste av min tid\/størstedelen av min tidat (the) most høyst, i høyden, toppenat the very most i beste fallfor the most part for det meste, hovedsakelig, overveiendemake the most of something dra størst mulig fordel av noe, gjøre mest mulig ut av noe, utnytte noe til fulle -
19 stole
vb:[ stole på](dvs være sikker på; ofte med can, could) rely on ( fx you can rely on his help (, loyalty, support); he is not to be relied on in such matters); depend on ( fx you can depend on his support (,sympathy); depend on one's own judgment; if you get into trouble you can depend on him for help; you can depend on what he says),( mere sikkert) count on,T bank on ( fx his help);( om noget usikkert) trust to ( fx chance, luck, fate, one's own judgment, one's memory);( have tillid til) trust in ( fx him, his experience, his judgment), trust ( fx he is a man to be trusted);[ jeg stoler på at du gør det] I rely (el. depend, count) on you to do it(el. on your doing it);[ du kan stole på at jeg skal være præcis] you may rely on my being punctual;[ det kan De stole på] you can take my word for it;[ ja det kan du stole på!] you bet![ stole på Gud] trust in God, put one's trust in God;( også) distrust. -
20 med
I substantiv II præposition1. medKan du gå på teatern med mig på tisdag?
Kan du gå i teatret med mig på tirsdag?
2. med hjælp af4. som angiver hvad man føler når man siger eller gør noget (sorg, tilfredshed, trivsel, træthed m.m.)5. bruges sammen med verber for angive en vis aktivitet/virksomhedDet är nåt (något) konstigt med Annies äldsta dotter!
Der er noget underligt ved A's ældste datter!
Samtidig med, som en følge af
Med al ret, helt retfærdigt
Med ens, med ett
III adverbiumNår man tænker på, med hensyn til
1. verbum + med (betonet)=gøre noget sammen med nogenFår vi följa med?
Må vi komme med?
2. verbum+ med (betonet)=være enig med nogenHåller du inte med om det?
Er du ikke enig?
Tänk, det tycker vi med (mä)
Mats är helt med på saken (M. är med)
M. er helt med på den, er enig
Moren er syg, og det er faren også
- 1
- 2
См. также в других словарях:
§ 49. Komma eller ikke komma — (1) HOVEDREGEL: FAST SLUTKOMMA, VALGFRIT STARTKOMMA Der skal normalt altid sættes slutkomma efter en ledsætning (se dog punkt 2.b og punkt 6 nedenfor), hvorimod det som hovedregel er valgfrit om man også vil sætte startkomma foran ledsætningen… … Dansk ordbog
§ 50. Startkommaets placering — Som det er fremgået af eksemplerne i § 49. Komma eller ikke komma, placeres startkommaet som hovedregel umiddelbart før den ledsætning kommaet afgrænser. I nogle tilfælde hører et ord eller en ordforbindelse i den overordnede sætning dog så nøje… … Dansk ordbog
Dänische Rechtschreibreform von 1948 — Die dänische Rechtschreibreform von 1948 legte den Grundstein für die heute gültige Rechtschreibung der dänischen Sprache. Am augenfälligsten sind zwei Neuerungen: die Einführung der Kleinschreibung für Substantive und die Umwandlung des… … Deutsch Wikipedia